|
Som de fleste andre saser, har chihuahuaen sine svakheter og arvelige sykdommer.
Under kan du lese om de mest vanlige.
LUFTRØRSKOLLAPS
Hvad er et luftrørskollaps?
Luftrørskollaps er en tilstand, hvor luftrøret ikke er i stand til at holde sig udspilet, når hunden trækker vejret.
Luftrøret klapper sammen, og hunden begynder at hoste. Tilstanden ses især hos meget små hunde og skyldes,
at de bruskringe, der skal holde luftrøret udspilet, er svage.
Hvad er symptomerne på et luftrørskollaps?
Hunde med luftrørskollaps har en tør hoste, der kan minde lidt om et gåseskrig. Hosten udløses ofte,
når hunden er ophidset, drikker eller spiser, eller når man trækker i halsbåndet. Ofte har hunden samtidig
svært ved at trække vejret, og i de helt akutte tilfælde kan hunden blive blå på tungen og slimhinderne og
besvime.
Hvordan kan din dyrlæge stille diagnosen luftrørskollaps?
Ofte er hundeejerens beskrivelse og en grundig undersøgelse af hunden nok til at give dyrlægen en kraftig
mistanke om, at der er tale om luftrørskollaps. For at være sikker på diagnosen tager dyrlægen røntgenbilleder
af luftrøret og brysthulen. Her kan man også se, om hunden lider af andre sygdomme i luftvejene,
som f.eks. bronkitis.
Ved at tage et røntgenbillede, mens hunden er ved at trække vejret dybt ind og et, mens den puster ud,
kan man se en tydelig forskel i luftrørets tykkelse. Et andet godt hjælpemiddel er en kikkertundersøgelse
af luftrøret.
Hvordan behandles luftrørskollaps?
Følgende ting skal man selv gøre for at mindske symptomerne:
*Lufte hunden i sele i stedet for i et halsbånd, der trykker på luftrøret.
*Få hunden til at tabe sig, hvis den er overvægtig. Det giver mere plads i brysthulen og letter vejrtrækningen.
*Begrænse voldsom aktivitet, hvor hunden skal trække vejret hurtigt.
Dyrlægen vil som regel vælge at behandle hunden med binyrebarkhormon, der mindsker irritationen i luftrørets slimhinde, og i starten kan hostestillende midler være nødvendige.
Ofte er det nødvendigt at behandle for øvrige sygdomme i hjertet eller lungerne, der kan forekomme samtidigt.
Hvordan er fremtiden for din hund, hvis den har luftrørskollaps?
Luftrørskollaps er en tilstand, der som regel er til at leve med. Den kan kræve konstant eller periodevis behandling.
Hvis du følger dyrlægens anvisninger, kan du have din hund i mange år.
Hvis luftrørskollapset er ledsaget af andre lidelser, kan disse gøre hundens fremtid mere usikker.
Hvorfor får hunde luftrørskollaps?
Luftrøret består af en lang række U-formede bruskringe, der holdes sammen af et elastisk bånd. Hos visse små hunderacer er kvaliteten af bruskringene ofte dårlig. Ringene bliver bløde, og når luften farer igennem røret,
suges røret fladt. Det er den samme effekt, du kan se, hvis du puster ned mellem to stykker papir, der holdes lodret.
De bliver ikke blæst fra hinanden, men klapper sammen.
Sygdommen kan ses hos unge hunde og skyldes så en medfødt slaphed i luftrøret. Hos ældre hunde kan årsagen være,
at de igennem længere tid har haft en lidelse, der giver en anstrengt vejrtrækning, som f.eks. dårligt hjerte
eller bronkitis. Den langvarige belastning af luftrøret kan føre til, at det til sidst klapper sammen.
Du kan forbygge luftrørskollaps ved at:
*Holde din hund slank
*Undgå at hidse den unødigt op
*Lade være med at ryge i nærheden af den
*Lufte den med sele i stedet for halsbånd
Hvad er risikoen for, at din hund får luftrørskollaps?
Har du en større hund er risikoen for luftrørskollaps ringe. Luftrørskollaps ses især hos små racer
eller miniatureracer. Den medfødte tilstand opdages inden hunden er et halvt år, men hyppigst er
hunden dog over 7 år gammel, før kollapset sker.
Hvilke racer er særligt udsatte for at få luftrørskollaps?
Chihuahua, pomeranier, miniature puddel, shih tzu, lhasa apso og yorkshire terrier.
Anden viden om luftrørskollaps hos hunde:
I udlandet er der eksperimenteret en del med at operere hunde for luftrørskollaps, og det er f.eks.
muligt at indoperere en spiralformet protese i luftrøret. Resultaterne er dog ikke overvældende gode,
og derfor opererer man sjældent for luftrørskollaps på danske dyrehospitaler.
__________________________________________________________________
PATELLA LUXASJON
Patella Luxasjoner en tilstand da kneskålen ikke lenger ligger stabilt på plass i patellafuren ( gropen i lårbeinet).
Den glir ut av stilling. Dette kan skje medialt (på innsiden av kneleddet) eller lateralt(på utsiden av kneleddet).
Patella Luxasjon brukes også om den tilstanden der kneskålen ligger i normalt leie, men lett kan forskyves sidelengs. Det vanligste er at kneskålen lukserer (skyves ut) medialt hos små hunderaser og lateralt hos store hunderaser,
men det finnes unntak fra regelen.
Årsaken til patella Luxasjon er en defekt i utvikling av hele bakbeinet, både hoften, lårbeinet og leggbeinet er involvert. Man vil derfor normalt kunne oppdage en slik lidelse i ung alder. Patella Luxasjon deles inn i fire grader, etter hvor store anatomiske avvik som foreligger. Symptomene vil kunne variere fra liten/ingen halthet, til at hunden ikke er i stand til å bruke bakbeina på en skikkelig måte. Jo høyere grad, jo tydeligere symptomer og jo vanskeligere å behandle.
Behandling:
Hva man skal gjøre vil være avhengig av mange ting. Den viktigste faktoren er nok hva dette betyr for hunden i hverdagen. Har den smerter eller nedsatt funksjon? Dersom den ikke har det, er det kanskje ikke behov for operasjon?
Patella Luxasjon kan behandles på flere forskjellige måter. Kirurgi kombinert med god opptrening etterpå er en mulighet. Disse inngrepene er ofte veldig vellykket. Noen ganger er riktig trening /fysioterapi kombinert med øvelser som eier gjør - det som trengs for at hunden skal være symptomfri og velfungerende. Akupunktur har god effekt for mange hunder , gjerne kombinert med fysioterapi og trening i vann.
Symptomer:
Halthet, hunden trekker til seg bakbeinet og hopper over et steg eller flere. Kan være smertefullt.
Grader:
Symptomene er milde og sjeldne. Kneskålen kan manuelt skyves ut til siden, men glipper tilbake på plass av seg selv.
Kneskålen glir ut når leddet bøyes, men glipper tilbake når leddet strekkes ut. Derfor vil dyret ha en halthet som kommer og går.
Kneskålen er oftere feilplassert enn den ligger på riktig plass. Halthet er vedvarende. Beinmisdannelser er synlig på disse dyrene.
Sterkeste grad av beinmisdannelser og halthet. Smertefullt.
Gradene kan diagnostiseres med røntgenbilde.
__________________________________________________________________________
HYPOGLYKEMI
Hypoglykemi er en tilstand hvor hundens blodsukker faller og er for lavt.
Dette er ganske vanlig hos rasen.
Årsaken til hypoglykemi er som regel at hunden ikke har spist nok .
Tegn på at hunden har hypoglykemi varierer, men som oftest blir de slappe, de kan virke sløvet....
Øynene kan rulle bakover og inn i hodet.... De kan sikle. De kan også puste i korte åndedrag.
Og om blodsukkeret er veldig lavt vil man kunne risikere å ikke få kontakt med hunden.
Da er den på vei inn i koma, og dette kan være svært farlig og i verste fall ende med døden om man
ikke får i hunden næring eller søtt umiddelbart!
Det man gjør i slike tilfeller, er å få i hunden druesukker, honning eller det søte du har tilgjengelig.
Bland druesukker i litt vann og fyll det i en engangssprøyte og sprøyt det forsiktig inn i munnen på hunden.
Om du bruker honning eller sirup, gni søtstoffet godt i gummene, over tenner og under tungen.
Hunden bør komme seg igjen ganske raskt. Den kan sjangle litt, skjelve og virke litt bortkommen og redd.
Men prøv å få i den mat når den kommer seg... Det er veldig viktig. Gjerne litt brød med leverpostei f.eks.
Prøv også å få i den litt drikke.
Etter det vil dem normalt sove, og kan da gjerne sove et par timer. Det er viktig å følge med hunden hele tiden.
Når de våkner skal man gi dem ro.
Chihuahuaen kan få hypoglykemi etter lek , om den ikke har spist eller spist nok før lek, eller bare etter intens lek/aktivitet.
Så vær alltid oppmerksom på at hunden din spiser og drikker normalt. Man kan ha litt druesukker i maten eller drikkevannet til hunden for å forebygge dette også. Særlig om hunden din har hatt det en gang, for da er det stor sannsynlighet for at den får det igjen.
Det er som regel valper som faller i denne tilstanden, og de vil som regel vokse det av seg....
men voksne hunder kan også få dette.
Ha alltid druesukker , honning e.l hjemme og gjerne med deg om dere er avgårde.
For det er livsviktig OM hunden din faller i denne tilstanden.
Kontakt ALLTID veterinær om du er usikker!
_____________________________________________________________________
VANNHODE
Kort forklart om vannhode:
I hundens hjerne har vi et kammer, dens vev produserer spinalveske (også kalt Ø-veske) som renner langs ryggraden og rundt i hjernen. En hund med vannhode overproduserer denne vesken og får derfor et trykk på hjernen. Dette kan ofte sees ved at hunden har en utpreget skalle. Graden av vannhode varierer, i noen tilfeller dør desverre den rammede hunden som valp. Andre er moderat eller mindre rammet og kan leve et fungerende liv ved hjelp av medisiner.Her brukes steroider som er vanndrivende. Vannhode merker man gjerne når valpen er ved ca 4 mnd alder, men kan også oppdages langt senere.
Tegn på vannhode hos valp kan være:
-Veldig overdreven hvelving på hodet
-Dårlig balanse
-Den er liten i forhold til andre i kullet
-Lite aktiv, lite leken og kansje noe treg
-Anfall
-Øyne som skjeler utover
Hos Chihuahua har hunder med vannhode gjerne stor åpen fotanell.
Vannhode er arvelig, men kan også oppstå ved skade o.l.
En hund med vannhode kan ikke brukes i avl.
_________________________________________________________
Hydrocefalus eller vattenskalle är den vanligaste utvecklingsrubbningen
i hjärnan. En ansamling av vätska i hjärnans kamrar trycker på hjärnan
så att hjärnsubstansen förtvinar. Den vanligaste formen drabbar valpar
av brakycefala (kortskalliga) raser. En valp med hydrocefalus är ofta
mentalt avtrubbad och har inlärningsproblem. Den kan utföra
tvångsrörelser som kan övergå i koordinationsproblem och kramper.
Onormal ögonställning, oregelbunden pupillstorlek och synstörningar är
vanliga symtom. Andra vanliga yttre symtom är kupolformigt skalltak,
högt stop och öppna fontaneller.
Enligt utländska uppgifter förekommer hydrocefalus särskilt hos
amerikansk cocker spaniel, bostonterrier, chihuahua, engelsk bulldog,
malteser, silky terrier och yorkshireterrier.
Av de hundar som får diagnosen hydrocefalus är 70 proc. av rasen Chihuahua.
I en studie som omfattade 564 fall av hydrocefalus
fastställde man att 11 raser var särskilt utsatta. Förutom de redan
nämnda gällde det även cairnterrier, dvärgpudel, dvärgspets, mops och
pekingese.
Beskrivningar av speciella typer av familjärt förekommande hydrocefalus
finns också. En engelsk undersökning redovisar 14 besläktade valpar och
unghundar av rasen bullmastiff som drabbades av lillhjärneataxi och
hydrocefalus. Arvsgången för denna, för bullmastiff speciella, anomali
misstänks vara autosomal recessiv.
Hydrocefalus behöver inte vara medfödd och behöver inte heller debutera
under första levnadsåret, även om det är det mest vanliga. Vid så
kallad kompenserad hydrocefalus kan symtomen debutera i vuxen ålder.
Äldre hundar med kompenserad hydrocefalus har normal skallform.
Många olika missbildningar i centrala nervsystemet kan orsaka
hydrocefalus. De genetiska mekanismerna är heterogena. Äldre teorier om
recessiv arvsgång ersätts idag av förslag om polygen arvsgång och en
direkt predisposition för brakycefal skallform.
Sjukdomen kan även vara förvärvad, till exempel efter hjärnhinneinflammation eller skallskada.
Kilde: SKK Anomalex
_____________________________________________________________
Dette er et UL bilde fa en 8uker gammel chihuahua valp med vannhode
MR bilde av en 9 månder gammel Chi valp med vannhode
Bildene er lånt av Heidi i Kennel Amazing Tails
_____________________________________________________________________
(“Water on the Brain”)
The Brain and spinal cord are bathed in cerebrospinal fluid (the fluid that
is tapped and analyzed when one has a “spinal tap”). This fluid is
created in special chambers in the brain called “ventricles.” It
circulates and is ultimately reabsorbed. In hydrocephalus, there is too
much fluid, either because of a drainage problem or an over-production
problem. When the problem is congenital, the skull is still soft enough
to expand somewhat (leading to a dome-shaped head) but it does not take
long for the skull bones to harden. Because the skull cannot expand
with increased contents, the result is compression of the brain by the
extra fluid.
HOW DO ANIMALS GET HYDROCEPHALUS?
Most animals with hydrocephalus are puppies with congenital anomalies
leading to hydrocephalus (they are not born with hydrocephalus but they
are born with the anatomical problems that quickly lead to
hydrocephalus). The most commonly affected breeds are those with a
natural tendency towards the domed-head: Chihuahua, Pomeranian,
Yorkshire terrier, English bulldog, Lhasa apso, Pug, Pekingese, Boston
terrier, Maltese, toy poodle, and Cairn terrier).
What happens to these puppies is that parts of the brain called the
“rostral colliculi” fuse together causing a narrowing of the aqueducts
that carry the cerebrospinal fluid. In the cat, more common causes of
narrowing of the aqueducts include maternal exposure to the drug
griseofulvin (used to treat the ringworm
fungus), and maternal exposure to the feline distemper virus during
pregnancy. Inflammatory conditions in the brain can also cause swelling
that narrows the aqueducts.
WHEN TO SUSPECT HYDROCEPHALUS
When a puppy or kitten is 8-12 weeks old, symptoms are usually evident. The
skull looks especially round and there is an open fontanelle (“skull
soft spot”) on the top of the head. The pet may show what is called the
“setting sun” sign which means the eyes are directed downwards (and
possibly outwards). The animal may suffer from seizures (less than 20%
of affected puppies), blindness, pressing the head into corners, or
extreme difficulty in house-training (over 75%).
CONFIRMING THE CONDITION
When a puppy or kitten is 8-12 weeks old, symptoms are usually
evident. The skull looks especially round and there is an open
fontanelle (“skull soft spot”) on the top of the head. The pet may show
what is called the “setting sun” sign which means the eyes are directed
downwards (and possibly outwards). The animal may suffer from seizures
(less than 20% of affected puppies), blindness, pressing the head into
corners, or extreme difficulty in house-training (over 75%).
|
|
The drawing shows a puppy with the "setting sun sign." Note the irises are positioned low, like a sun dipping partly below the horizon. This is an indicator of increased intracranial pressure. |
Post-mortem radiograph of a hydrocephalic puppy.
Note the unusually domed head and thin skull bones.
Radiographs of the skull will show thin skull bones but to truly
confirm the condition imaging of the brain is needed. This can be done
by using ultrasound through the open fontanelle or CT or MRI.
TREATMENT
Temporary relief of the increased fluid pressure can be achieved with medication.
Diuretics can be used to decrease fluid production in the brain but one
must be careful about causing the patient to become dehydrated.
Electrolyte imbalances are also possible. Corticosteroids such as prednisone
can relieve swelling in the brain and are also helpful. Oddly, the
antacid omeprazole has been shown to decrease cerebrospinal fluid
production by 26% though we do not know how this occurs.
For a more permanent resolution, a shunt must be surgically placed. A shunt
is a small tube that is surgically implanted in one of the brain’s
ventricles. It siphons excess fluid away and drains it to another area
of the body where it is harmless (such as the abdominal cavity). As the
animal grows, “shunt revisions” are required to re-fit the shunt. If
there is evidence of infection in the central nervous system, a shunt
cannot be placed. This is because the placement of a foreign body (i.e.
the shunt itself) will provide a shelter for the infection and the
infection will never clear. The infection must be resolved before shunt
placement. Complications of the shunt include: infection
(4-10% of all shunts placed in humans get infected), over-drainage,
under-drainage/obstruction of the tubing. The shunt can drain to either
the abdominal cavity or heart. Fewer complications (as well as easier
placement) are associated with shunts that go to the abdomen.
Shunt placement is a specialized procedure. Expect to see either a
surgery specialist or neurologist for this procedure.
Kilde:
Mar Vista Animal Medical Center
3850 Grand View Blvd.
Los Angeles, CA 9006
________________________________________________________________
Det er ikke så mange veterinærer som har sett så mange tilfeller av chihuahua med vannhode,
da
dette gudskjelov ikke er såå vanlig selvom det er en "svakhet" ved rasen vår.
Og rasen har utvidet seg i Norge først de senere år.
Så fordi om du får en valp med FRISK på helseattest, så kan en ting som vannhode være
uoppdaget av veterinær. P.g.a det jeg skrev over, og hunder med vannhode behøver ikke h
a alle symptomer. Det er forskjellig og avhenger av hvor alvorlig rammet de er hvor synlig
dette er.
Og ingen oppdretter kan klandres for dette. Men det anbefales å foreta en ultralyd gjennom
fontanellen (som ofte er åpen i vannhode tilfeller) eller MR om man har mistanke om vannhode,
eller er usikker.
Det kan være svært smertefullt for hunden å ha vannhode, og det er bedre å undersøke en gang
for mye heller enn en gang for lite. Om den kan leve med det med medisiner,
så plages den såfall ikke. Om den er veldig alvorlig rammet, så er avlivning det mest humane for
hunden syns jeg.
Man må som det står over IKKE bruke hunder med vannhode i avl, selvom de går på medisiner
og virker friske. For dette kan være arvelig. VIKTIG !
Har du en valp/hund som du mistenker vannhode med, så ta kontakt med oppdretter og
veterinær omgående, og be om ultralyd eller MR.
Det er så mange dyktige og gode oppdrettere i Norge, som kan mye om dette,
og som selvfølgelig er der for valpekjøperne sine. Og i slike tilfeller er det godt å ha
støtte av oppdretter.
Om du ikke har kontakt med oppdretter, så si likevel ifra hvis hunden din får diagnose vannhode.
Lise
_____________________________________________________________________________________
PRA
| PROGRESSIV RETINAL ATROFI (PRA) |
|
|
I netthinnen finnes det to typer synsceller. Stavene er viktige for at hunden skal kunne se når det er dårlig lys, mens tappene virker om dagen og er også ansvarlige for det fargesynet hunden har.
Hva er PRA?
Progressiv retinal atrofi (PRA) er betegnelsen på en sykdom som angriper synscellene i øynenes netthinner. I utgangspunktet er netthinnen normalt utviklet og hunden har normalt syn, men på et tidspunkt skjer det en gradvis ødeleggelse av synscellene. Hva som starter prosessen er ikke fastslått, men sykdommen er arvelig betinget og forekommer ikke sjelden hos enkelte hunderaser.
Hvordan merker man at hunden har PRA?
Stavene er de synscellene som først ødelegges. Derfor blir hunder med PRA først nattblinde, mens synet i dagslys fremdeles er normalt i et tidlig stadium av PRA. Eieren vil merke at hunden blir mørkredd og at den kan ha problemer med å se når den går fra dagslys og inn i et dårlig opplyst rom. Siden stavene er i størst antall i periferien av netthinnen, smalner synsfeltet inn og hundene får såkalt "tunnelsyn". Det vil si at de ikke ser ting på sidene, men kan se rett framfor seg. Gradvis vil også tappene i netthinnen ødelegges. Derved forsvinner også dagsynet og hunden blir blind. Det finnes ingen behandling for å hindre eller forsinke utviklingen av sykdom. Hundene vil i varierende grad tilpasse seg den nye situasjonen. Generelt er hunder flinke til å orientere seg og kan i mange tilfeller klare seg uten problemer i kjente omgivelser.
Begge øynene angripes samtidig og i samme grad. Sykdommen utvikles gradvis og er ikke smertefull. Det kan gå fra ett til flere år fra man merker de første symptomene på nedsatt mørkesyn til hunden er helt blind. Som følge av PRA utvikles ofte grå stær (katarakt) i linsene. Katarakt vil vise seg ved at refleksen fra øyet forsvinner og pupillen blir grå i stedet. Hvis kataraktutviklingen skjer raskt, kan den føre til betennelse og smerter i øynene.
Hvordan nedarves PRA?
Sykdommen nedarves ved et vikende (recessivt) ikke kjønnsbundet gen hos de aller fleste affiserte hunderaser. Genet for sykdom må således komme både fra moren og fra faren. Det viktigste tiltaket for å hindre PRA er derfor å unngå å avle på syke dyr eller på dyr som man vet fører anlegg for sykdommen. |
Chihuahuaengler @ 2009 Copyright Inger Lise O Hansen
|
|
