|
LITT OM DET Å SKAFFE SEG OG HA HUND
Jeg vil prøve å si litt om det å skaffe seg hund, og mine erfaringer rundt det å ha hund.
Før man anskaffer seg hund, bør ALLE i familien være enig i at det er det dere vil.
For en hund er et vesen med følelser og bør tas inn som et medlem av familien, og få være det så lenge den lever.
Man bør lese litt om de forskjellige raser, og forsøke å finne den rasen man mener passer best til familien og deres livssituasjon og levemåte.
For det er stor forskjell på raser og hvordan de er, hva de trenger av mosjon og stell f.eks, størrelse osv.
Om man er familie som liker best å sitte hjemme i sofakroken, så bør man IKKE velge en rase som f.eks Gordon Setter eller andre fugle/brukshunder. Da de trenger MYE mosjon og aktivisering. Får de ikke det er man nesten garantert å få en utilpasset hund.
Chihuahua er en flott turkamerat, og kan gå timesvis i skog og mark, men den gjør ingenting av at den ikke får tur noen dager. Selvfølgelig bør man mosjonere og aktivisere chihuahuaen sin daglig, men den raserer ikke huset/leiligheten eller går bananas om den ikke får tur en dag eller to :)
Når hele familien er enig i at man ønsker en hund og man har funnet den rasen man mener kan passe ens familie, så bør man sette seg så godt inn i denne rasen som mulig FØR man anskaffer hunden. Det finnes mange gode og fine bøker om alle raser i bokhandlere og på bibliotek, og også dyrebutikker. Og på nett står det uendelig med informasjon om alle raser - bruksområde, stell, helse, sykdom osv osv.
Så bør man bruke god tid på å finne en oppdretter, for man bør kjøpe av en seriøs oppdretter, som kan rasen og som tenker helse før penger. Det er dessverre mange useriøse oppdrettere der ute, og særlig chihuahua oppdrettere. Årsaken til det er nok populariteten rasen plutselig fikk. Mange fikk dollartegn i øynene med en gang, og avler bare på lykke og fromme, uten å ta hensyn til helse, gemytt, arvelige sykdommer osv.
Så jeg anbefaler at du tar kontakt med valpeformidler til den rasen du ønsker. Hvem som er valpeformidler til de forskjellige rasene her i Norge kan du ringe til NKK (Norsk Kennel Klubb) for å finne ut. De vet det.
Når du har funnet en oppdretter du føler deg trygg på, som tenker rasens og hundens beste fremfor penger, så ta kontakt for en ordentlig prat. Spør om ALT du lurer på. Både om hvordan de gjør ting i sitt oppdrett, om hundene - helse osv, også på foreldre av valper de har, om oppfølging etter du har fått valpen hjem osv.
Om oppdretter reagerer på noen spørsmål, så bør du styre unna den oppdretteren. Om du derimot bare er opptatt av pengespørsmål, altså hva hunden koster, ved første kontakt, så må du regne med at en seriøs oppdretter styrer unna deg.
Om du har mulighet, så besøk kennelen og se hvordan hundene dems har det, hvordan de lever osv.
Og reserverer du valp hos en oppdretter, så anbefaler jeg at du besøker valpen så ofte du kan før den er leveringsklar. Da blir oppdretter og du kjent, og forhåpentligvis trygge på hverandre, og du/dere blir bedre kjent med valpen, og da er det ikke så skummelt for valpen den dagen den skal flytte fra Kennelens og mammans trygghet. Da kjenner den deg/dere, og vil ha god trøst i deg/dere.
Før valpen kommer i hus, bør du/dere gjøre alle forberedelser i hjemmet. Sikre ting som må sikres (som f.eks trapper m.m). Fjern små leker om du har barn i hus. Små ting kan fort settes i halsen hos små valper som er nysgjerrige og skal bite på alt. Fjern farlige vaskemidler og andre ting som er giftig. Kjøp inn det valpen trenger. Bur, seng, valpegrind, teppe, shampoo, klosaks, hundeapotek, mat/vannskåler, halsbånd/turbånd/sele, trygge leker, mat osv. Man får som regel med seg fòr fra oppdretter også, som valpen er vant med å spise i kennelen.
Før valpen kommer i hus bør også familien være enige om ansvar i forhold til hunden, oppdragelse av hunden osv. Alle må ha de samme regler for hunden, ellers blir hunden bare forvirret, noe som ofte fører til en ulydig og utilpasset hund.
Om det er et stykke å kjøre hjem fra oppdretter, eller dere må ta fly med valpen, så må dere huske å ha med et bur eller en flygodkjent veske som hunden kan ligge i. Få gjerne med et teppe fra oppdretter med lukt fra mor. Valpen vil da føle trygghet i lukten. Ha også med litt mat og vann. Det er også lurt å ha med et halsbånd og leiebånd til å lufte hunden i ved stopp.
IKKE la hele familien, venner og bekjente få komme å hilse på valpen de første dagene. La den få gjøre seg kjent med dere og det nye hjemmet først. Det er en stor påkjenning og overgang for en valp å flytte fra mor og inn i nytt hjem.
Etter noen dager kan dere la folk få hilse på ham litt etter litt. La da valpen få være den som tar intiativ til å hilse. Om den trekker seg bort og ikke vil hilse, så ikke press den. Om den bare får tid på seg, og alt foregår rolig, så vil den hilse etter hvert.
Når hunden har blitt trygg på dere og sitt nye hjem, så sosialisèr for all del hunden! Ikke overbeskytt den. Det er veldig viktig. Ta den med overalt, la den hilse på andre hunder osv. Men pass på at mennesker ikke er bråkete og brå mot den, og pass på at andre hunder den hilser på ikke er aggressive eller helt propeller! Det har all betydning for valpens førsteinntrykk og dermed forståelse for fremmede og andre hunder.
La hunden han en fast plass i hjemmet hvor den har buret/sengen sin, som den kan gå til når den vil være i fred og/eller sove. Ha gjerne buret/sengen vedsiden av din seng i begynnelsen.
Om hunden piper om natten så tar du hånden ned til den og godsnakker litt til den. Da vil den mest sannsynelig legge seg til å sove igjen. Om den fortsetter å pipe, så må den kanskje på do. Noen velger å ha en avis ved buret som valpen kan gjøre fra seg på om natten, andre går ut på natten også. Det blir opp til deg.
Jeg syns at en liten valp bør ha tilgang til friskt vann også på natten.
Ha faste måltider. En valp skal ha tre-fire måltider for dagen. Om hunden ikke spiser innen en halvtime etter den har fått matskålen, bør maten tas bort, for så å prøve igjen etter en times tid - halvannen.
Husk at hunder også har sine dager hvor de ikke har den store matlysten, og særlig valper i nytt hjem. Men følg med på hunden, om den virker slapp e.l. I tvilstilfeller, kontakt heller veterinær en gang for mye enn en gang for lite. Gode oppdrettere er også tilgjengelig for råd i slike tilfeller.
En valp må alltid på do etter den har spist, så da må den rett ut.
Ta valpen ALLTID ut etter den har SPIST, SOVET og LEKT. For da MÅ den på do :)
Gjør du det, så er du godt igang med renslighets treningen.
Utenom de tidene, så må hunden på do når du ser den snuser veldig rundt, og/eller går i ring rundt seg selv på gulvet. Når du ser den gjør dette, så må du skynde deg ut med den. Selvom den gjør dette rett etter dere akkurat har vært ute. Om den er midt i tissingen eller bæsjingen når du ser det, så løft den opp likevel. Den vil da mest sannsynelig stoppe opp med gjøremålet. Skynd deg ut med den, og den vil da antakelig gjøre fra seg resten ute. ROS MASSE når den gjør fra seg ute, og gi gjerne en go bit :) Den vil da forstå at den får positiv oppmerksomhet når den gjør fra seg ute, hvilket motiverer den og gir den lyst til å gjøre fra seg ute.
Når du tar den på fersken i å gjøre fra seg inne, si strengt NEI og bær den bestemt ut! Om du ikke fersker den, så er det ingen vits i å "starffe" den om du ser et uhell på gulvet, for hunder glemmer fort, og vil da ikke huske /forstå hvorfor du straffer den.
Det er en stor tålmodighetsprøve og jobb å få en valp renslig, men det er verdt å jobbe iherdig med dette helt fra begynnelsen. For du vil få lønn for strevet etter hvert.
Husk at små raser er vanskeligere å få renslig enn store raser. Dette rett og slett på grunn av de små blærene til smårasene.
Når det gjelder mosjon, så skal ikke små valper ha så mye av det. La den få tusle rundt på gårdsplassen eller andre trygge steder. La den få leke og kose seg, og venn den til bånd litt av gangen. Når du skal venne en valp til å gå i bånd, så la den få bestemme hvor den skal gå den første tiden. Da blir det ikke til at du står å trekker i den for å få den til å gå i en spesiell retning, men den vil snuse rundt i nysgjerrighet og lettere glemme at den har bånd på seg.
Man behøver ikke dusje/bade hunden så ofte. det holder å gjøre det når den ser skitten ut, eller det lukter veldig hund :) Bruk en god hundeshampoo som ikke fjerner det naturlige fettlaget i huden dens.
Tørk hunden godt etter dusj/bad. Hunder som ligger våte, er mye våte KAN utvikle våteksem, noe som er veldig plagsomt og vondt for hunden.
Mange oppdrettere trener bilkjøring med valpene før de forlater kennelen. Men hvis din valp ikke er vant med bilkjøring, så ta små turer av gangen. Det anbefales å ha bur, godkjent for bil, slik at hunden er trygg.
La den da ha teppe sitt og en leke i buret.
Når det gjelder oppdragelse, så er jo vi mennesker forskejllige på hva vi mener er riktig og ikke. JEG mener at man fra første stund vise hva som er tillatt og ikke. Ta hunden når den gjør noe den ikke får lov til. Fjern den fra situasjonen og si strengt NEI, eller fjern ting den f.eks biter på fra den og si NEI. Repeter repeter repeter. Det er eneste måten å få hunden til å forstå til slutt at det ikke er tillatt. La aldri hunden få den høyeste rangen i huset, det er det ALLTID mennesker som skal ha. Dere er lederne i flokken. En bortskjemt hund som ikke blir oppdratt på en god måte vil bli ustyrlig og lite hyggelig å leve med.
STRAFF ALDRI EN HUND MED VOLD !!!
La hunden få leve SAMMEN med dere som familie. Ikke plassèr den i en gang, i et bur e.l. Om du føler du har behov for det, så burde du ikke ha hund, og da er det bedre å levere hunden fra seg igjen/omplassere den. Hunder er flokkdyr og trives ikke alene. Og hunder ser på menneskene sine som sin flokk.
Våre hunder lever sammen med oss hele tiden, og er et fullverdig medlem av familien alle sammen. Vi elsker å ha hundene rundt oss. De gir så mye kjærlighet, og vil gjøre alt de kan for å gjøre eieren gla. Alt en hund ønsker seg er faktisk å gjøre eieren gla, få kjærlighet, mat og aktivisering og mosjon.
Mange liker å dolle opp hunder, og det får jo være opp til hver enkelte, men dette er ikke noe hunder TRENGER.
Man bør ABSOLUTT passe på å vaksinere hundene sine årlig! Vi vaksinerer barna våre, og hunder har krav på det samme mener jeg!
En hund skal vaksineres fra den er 8 uker gammel. Så skal den ha en ny vaksinasjon 4 uker senere. Da er den grunnvaksinert mot parvovirusinfeksjon (voldsom diaré, kan være dødelig), smittsom leverbetennelse (kan også være dødelig) og valpesjuke (sjelden,, men kan være fatal). Senere skal hunden vaksineres en gang i året for å opprettholde immunstatusen. Spesielt dersom den er mye på reisefot på utstillinger, jaktprøver og lignende er det viktig med en god vaksinasjonsstatus.
Man bør også gi hunden ormkur. Det variere litt hvor ofte dette er nødvendig, utifra hvor mye de er sammen med andre hunder og katter, hvor mye de lukter og er borti andre hunder/katter/dyrs avføring ute.
Men man bør såfall gi dem ormkur to-tre ganger i året.
De vanligste merkene (som fåes kjøpt reseptfritt på apoteket) er Banminth og Panacur.
Innvollsorm og larver finnes i varierende grad hos våre kjæledyr. Den største forekomsten av innvollsorm finnes hos valper, kattunger og unge dyr. Disse får ofte synlige symptomer som oppkast, diaré, vekttap og matt pels. Voksne dyr kan ofte være angrepet uten å vise ytre tegn på sykdom, men spiller en viktig rolle som smittekilde. Det er som regel vanskelig å unngå smitte. Det er derfor hensiktsmessig å behandle hunder og katter etter et veloverveid program. Det finnes forskjellige behandlingsanbefalninger avhengig av hvilket produktet som brukes.
Her er noen retningslinjer :
Kattunger og valper bør behandles hver 3. uke frem til 9. leveuke (Panacur). Da bør også moren behandles.
Hunder og voksne innekatter bør behandles 1-2 ganger årlig. For katter som spiser mye byttedyr og ferdes ute bør behandlingen skje 3-4 ganger i året.
Ellers behandles katter og hunder ved forekomst av egg/orm i avføring eller oppkast.
Jeg har aldri gått valpekurs eller lignende med mine hunder, men tror så absolutt at det kan være lurt, isåfall lærerikt, for både deg og hunden. Der får man hjelp/tips/råd om hvordan få hunden til å lyde de vanligste tingene i hverdagen, og valper får sosialiseringstrening.
Når hunden blir større vil du oppleve at hannhunder vil kunne begynne å markere. Det er helt normalt, og særlig om de har tisper i samme hus. Dette er det vanskelig å gjøre så mye med, annet enn å "ta" hunden idet han gjør det.
Tisper kan også markere, det er slettes ikke uvanlig. Men de er kanskje ikke så ekstreme innendørs som hanner kan være, men markerer mer ute. Det er såfall min erfaring.
Tisper får jo også løpetid etter hvert. Veldig individuelt når tisper får sin første løpetid, men CA ved 6 måneders alder.
PASS DA PÅ I FORHOLD TIL HANNHUNDER !!!
Det er gjort iløpet av en brødel av et sekund før de sitter sammen, og da er det for sent. man kan ikke "rive" løs en hanne som sitter fast i tispa. Da kan du skade både hannens penis og tispen. Så det tryggeste er å holde tisper med løpetid helt borte fra hanner, for selv med tispetruser så kan hanner fint komme til...
Å parre en tispe på første løpetid er ikke annet enn idioti og horibelt i mine øyne, da tispen da fortsatt er valp - BABY ! Og man bør ikke sette igang med avl uten å vite hva man driver med... Det er MASSE som må tas hensyn til ved avl, og det kan være vanskelig å finne rett avlspartner, sjekke stamtavler, arvelige sykdommer o.l.
Om du vurderer å skaffe en hund til, anbefaler jeg deg å vente til den første (eller siste) hunden din er ferdig med puberteten i allefall. La den første (eller siste) få valpetiden, og gjerne pubertetstiden, alene med deg/dere før dere anskaffer en ny hund. Pass på å ha de samme reglene for den nye hunden som den gamle har. Og ikke glem den "gamle hunden" i glede og ekstase over den nye. Husk at hunder har følelser.
Om du ikke har planer om å drive med avl, så anbefaler jeg deg å skaffe hund av samme kjønn som den du har fra før. På grunn av det med løpetiden, på flere måter. Det med selve parrings"faren", men også for hannhundens del. En hannhund kan slutte å spise, stå å pipe/ule hele tiden av lyst på å komme til på tispen. De kan gå i en helt egen tilstand, som er plagsom for hannen så lenge han ikke får slippe til.
Også har du dette med hanner og markering særlig når de har tisper de føler de må "passe på".
Man kan også få markering med to hanner i hus også, om man er så "uheldig" å få en eller to hanner som er veldig klar over hva de har mellom bena... Og dette gjelder isåfall om du låner bort hannen din til avl.
Om du mistenker at hunden din er syk, eller om hunden din er skadet, så oppsøk for all del veterinær!
Tegn på at hunden er syk :
Feber med nedsatt aktivitetstrang
Plutselig opphørt/nedsatt matlyst med og uten oppblåst mage
Tydelig slapphet kombinert med nedsatt matlyst
Langvarige brekninger/oppkast
Langvarig diaré, eller diaré forbundet med feber og nedsatt matlyst
Øye- eller ørebetennelse som hunden er plaget av.
Unormal utflod fra skjeden
Unormal farge på urin eller avføring
Unormal drikkelyst
Opphørt avgang av urin og avføring
Tydelige og varme hevelser som oppstår innen et døgn
Muskelstivhet (unormal gange) kombinert med forhøyet temperatur
Tegn om fremmedlegeme i munnhule, svelg og spiserør (spytt og fråde fra munnen)
Gradvis, men klar nedgang i vekt eller lang-varig spisevegring
Bittsår, og selvfølgelig ved alle alvorlige skadetilfeller med beinbrudd og/eller blødninger
Å ha hund er et stort ansvar i (forhåpentlig og som regel) mange år. Det bør man altså tenke over før man skaffer seg hund.
Men det er også en stor glede ved det å ha hund. De gir mye glede og moro, og ikke minst kjærlighet.
Og hunder kan også fungere som terapi på mennesker med sykdommer eller lidelser.
Men vær alltid obs på hundens behov, og ikke ta lett på dem.
Jeg kunne ikke tenke meg et liv uten hund. De gir meg så mye. Og det er så koselig å alltid ha noen der, som alltid gjør alt de kan for å gjøre meg gla :)
Å gå tur med hundene er både koselig og deilig. Da jeg har chihuahua, så mener jeg at jeg har en enkel rase også... Og jeg kan anbefale den til alle som ønsker en gla, kvikk, tillitsfull og menneskekjær liten hund, som er enkel å ha med stort sett overalt, og som kan gå i timesvis, men også ta det rolig på sofan. Chihuahuaen er en ordentlig kosegris og elsker å å ligge på fanget.
Lykke til i valget av rasen som passer for deg, i leting av en god og seriøs oppdretter, og et langt og godt liv med de fineste vennene og turkamerater man kan få : hunden.
Mvh Lise
Chihuahuaengler @ 2009 Copyright Inger Lise O Hansen
|