|
Det er ikke mye pels stell med en chihuahua.
De korthårede trenger bare en dusj når de er skitne.
De langhårede også. Og de må i tillegg børstes litt i ny og ne .
Men under kan du lese litt generell info om Stell & Pleie
PELS
Pelsen gjenspeiler ofte hundens helsetilstand og gir en pekepinn på om hunden får i seg optimal ernæring. Pelsen skal være glansfull og uten flass. Det er ikke normalt at hunder røyter utenom røyteperiodene. Kjøp gjerne en børste som passer til din hunds pels og bruk denne ofte. Enkelte raser krever mye pelsstell. Ved varig glansløs pels, kløe eller mye/flekkvis røyting, kontakt dyrlegen. Behov for vask kan variere veldig fra rase til rase. Hunder vaskes ved behov, som når den har skitnet seg til, eller lukter dårlig. Det er veldig viktig å bruke sjampo/balsam med en pH som er beregnet til hund! Vær oppmerksom på at sterk lukt kan være forårsaket av hudproblem som må behandles av dyrlege.
OM PELS
Med pels eller pelshår mener man kroppsbehåringen hos pattedyr, bortsett fra mennesker, særlig dyreskinn med langt eller tett hår. Pels kan også bety ytterplagg som frakk eller kåpe laget av pels eller pelsverk
Hårdannelse
Pelshår dannes fra hårløkene nede i huden. Hårene vokser opp gjennom hudoverflaten, der de viser seg som hårstrå. Etter hvert tilbakedannes hårløken, og hårstrået blir liggende i hårsekken. Deretter begynner dannelsen av en ny hårløk i bunnen av hårsekken. Hårstrået er nå helt løst, og befinner seg i den såkalte hvilefasen, og kan fale av (røyte) når som helst. Denne prosessen foregår kontinuerlig, men påvirkes av mange faktorer som lys, varme, kulde, stress, kosthold, hormoner, allergi og ulike sykdommer.
Hårlag
Pelsen hos pattedyr består av ulike typer hår, ofte fordelt i to ulike hårlag, bygget opp som hårstrå av molekyler som består av keratin. Keratin er det samme stoff som horn, hover, hår, klover og nebb dannes av. Hår er dødt materiale.
Underull
Et bunnlag med grunnhår, ofte kalt underpels eller underull, består av korte ulne hårstrå. Hårlaget i underpelsen består ofte av krøllete, tett behåring som er kortere enn vernehårene i dekkpelsen. Underpelsens primæroppgave er å spare energi gjennom isolasjon. Nyfødte og ungdyr mangler gjerne underull, noe de først utvikler på et senere stadium i livet.
Dekkhår
Det øvre laget med vernehår er ofte kalt dekkhår eller dekkpels. Hårene er lengre enn hårlaget i underpelsen, og som oftest slettere, glattere og grovere. Dekkhårene vokser ut gjennom underpelsen og legger seg som et beskyttende, ofte vann- og smussavstøtende lag over den. Dekkpelsen er normalt den mest synlige og er ofte sterkere pigmentert enn underpelsen. Enkelte arter kan få så stive dekkhår at behåringen kalles stikker eller pinner, eksempelvis pinnsvin.
Hårtetthet
Ofte er behåringen hos dyr arrangert i grupper, som består av sentrale dekkhår omgitt med av tynnere og kortere underull. Hålagets tetthet er avhengig av art, underart, rase, varietet og dyrets generelle kondisjon og årstid. Antallet hårsekker bestemmes imidlertid alt ved fødselen. Som et eksempel kan nevnes at schäferhund gjerne har en hårtetthet på ca. 100-300 hårsekkgrupper/cm², mens en hund med myk pels kan ha en tetthet på 400-600 hårsekkgrupper/cm².
Røyting
Mange arter har også såkalt vinterpels og sommerpels, og bytter derfor pelsstruktur to ganger årlig (vår og høst). Fordi den isolerende egenskapen underullen har ikke alltid trengs eller er ønskelig, enten som følge av det permanente klimaet eller klimaendringer som følger årstidene, mister eller mangler noen dyr dette hårlaget hele eller deler av tiden. I den tiden dyra mister underpelsen sier vi at de røyter.
Hårløshet
Ikke alle pattedyr har pels. Dyr uten pels refereres ofte til som nakne, selv om de ofte kan ha spredt behåring. Et eksempel på slike dyr er nakenhunder. Årsaken til den manglende behåringen skyldes trolig en mutasjon, der ett eller flere gen inneholder arveanlegg, som enten kan være dominante eller recessive, for hårløshet.
Pelsfarge
Pelsfarge bestemmes genetisk og er arvelig, gjennom at visse farger dominerer over andre. Dette forklarer bredden av hårfarger hos dyr, både mellom og innad i artene. Ville dyr har imidlertid nærmest alltid en farge som gir god kamuflasje i dyrets naturlige habitat. De som har farge om sommeren og er hvite om vinteren, skifter farge basert på daglengde, en funksjon av døgnrytmen.
For domestiserte dyr er gir fargen ikke alltid kamuflasje, siden menneskelig avl er en selektiv utvelgelse.
Pelspleie
Ville dyr steller pelsen sin selv, selv om sosiale ville dyr ofte kan hjelpe hverandre med pelsstellet. Som oftest skjer pelsstellet gjennom slikking av de kroppsdeler som trenger stell, eventuelt en kombinasjon av det å slikke direkte der dyret kommer til med tungen, eller gjennom å slikke seg våt på den ene labben og bruke denne til rense de deler av kroppen dyret ikke rekker med tungen. Noen ville dyr liker også å bade i vann eller sand for å holde seg rene.
Tamme kjæledyr har den fordel at de kan få hjelp av mennesket til å holde seg rene. Pelsdyr har imidlertid et beskyttende fettlag som dekker hårstråene og er med på å isolere mot kulde og regn, så det er ingen fordel å bade et pelsdyr med såpe og vann FOR ofte. Om en bruker såpe bør man bruke en mild hundeshampoo, eller f.eks Dr Greves intimsåpe eller grønnsåpe.
KLØR
Klør: Venn hunden på å klippe klør så tidlig som mulig, og klipp dem jevnlig så nerven holdes tilbake. Hvor ofte det er behov for å klippe varierer fra hund til hund, og avhenger av hvor lett neglen slites naturlig. Noen negler må klippes hver andre uke, noen bare få ganger i året. Det er lurt å venne hunden på at det er lov for eieren å håndtere poter og klør -man trenger ikke klippe hver gang. Prøv å gjøre det til en hyggelig opplevelse. Hvis uhellet er ute og du klipper for langt så ikke bli redd og gjør et stort nummer ut av det, for det vil smitte over på hunden. Lat som ingen ting, snakk rolig til hunden og klipp videre. En god teknikk for å klippe klør er å bøye benet bakover slik at man ser poten og klørne fra undersiden. Da er det lettere å se hva som er overflødig negl (se bilde). God klosaks er helt nødvendig! Er du i tvil hvordan det gjøres kan du be om en demonstrasjon hos dyrlegen. Av og til kan hunden være uheldig og knekke en klo –dette er smertefullt, og må behandles hos dyrlege.
ØYNENE
Øyne: Øynene skal være blanke og klare, og det skal ikke komme mye utflod fra øynene. Hvis øynene er røde, hovne, renner mer enn normalt, hvis hunden klør seg eller kniper øyet bør du ta kontakt med dyrlege.
Men en chihuahua renner ofte fra øynene (dog bare klar væske), og dette skylles som oftest de store, utstående øynene. De er hele tiden utsatt for luft og støv da de står så ut, som gjør at de renner. Det er ikke farlig, men ha som rutine å tærke øynene et par ganger for dagen.
Rennende øyne KAN også skylles tette tårekanaler, noe som kan opereres. Oppsøk veterinær om du er usikker.
MUNNEN
Munn: Tennene skal være hvite og rene, tannkjøttet lyst rosa. En høy prosent av voksne hunder har tann/tannkjøttproblemer, noe som kan få alvorlige helsemessige konsekvenser. Tannstein har skyld i mange av disse problemene. Tannstein forebygges best ved å børste tennene jevnlig. I tillegg vil også spesialfór, tyggebein og oralpasta forebygge. Venn gjerne hunden på tannpuss fra den er liten. Selv om de sjelden utvikler tannstein som unge vil man få bruk for dette når hunden blir eldre. Når hunden har utviklet begynnende tannstein må man fjerne dette hos dyrlegen. Her bruker man ultralyd som fjerner tannstein skånsomt, slik at tannemaljen ikke skades. Dårlig ånde kan være tegn på tannstein eller annen sykdom. Tenner som er brukket eller skadet må undersøkes hos dyrlegen.
ØRENE
Ører: Ørene skal være rene og tørre, og ikke lukte vondt. Ørevoks bør tørkes forsiktig ut med en bomullsdott, gjerne dynket i ørerens for hunder. Bruk aldri q-tip. Dersom hunden har hår som vokser i øret er det viktig å nappe disse ut, slik at det ikke blir for tett nede i øret. På klinikken vår kan du få kjøpt et spesialpudder for å lette denne jobben. Dersom ørene er røde, hovne, lukter stygt/kvalmt, har mye ørevoks eller hunden rister/klør seg er det noe galt -kontakt dyrlegen.
ÅRLIG HELSEKONTROLL / VAKSINASJON
Årlig helsekontroll: Hunden bør ha en årlig helsesjekk hos dyrlegen slik at eventuell sykdom eller unormalheter oppdages tidlig. Her har du en god mulighet for å stille spørsmål til dyrlegen og få gode råd og tips. Helsekontrollen gjøres samtidig med den årlige vaksinen.
Vaksine: Det er mye lettere å forebygge sykdom hos kjæledyrene våre fremfor å behandle når de blir syke. Det er derfor dyrleger anbefaler å vaksinere hundene fra de er små og hele livet gjennom. De sykdommene vi vaksinerer mot er svært smittsomme virusinfeksjoner som er veldig alvorlige hvis de inntreffer. De kan i motsetning til bakterieinfeksjoner ikke behandles effektivt. I Norge vaksineres hundene mot valpesyke, smittsom leverbetennelse, parvovirus og kennelhoste. Valper vaksineres ved 8 og 12 ukers alder. Vaksinasjon ved 12 uker alene gir tilstrekkelig beskyttelse, men da er ikke valpen beskyttet i den viktige sosialiseringsperioden mellom 8 og 12 uker. Deretter vaksineres hundene årlig livet ut. Kun friske hunder skal vaksineres, og derfor gjennomgår hunden samtidig en generell helsesjekk.
Fóring: Som hos oss mennesker er det viktig å gi hundene et korrekt kosthold. Riktig fóring vil hjelpe til med å holde hunden frisk og forebygge sykdommer. Hunder har andre krav til sammensetning av næringsstoffer, mineraler og vitaminer enn mennesker, og man skal derfor ha god kunnskap om hundeernæring hvis man vil gi hjemmelaget kost! Det sikreste er å gi et ferdig hundefór av god kvalitet. Det finnes en mengde typer hundefór på markedet, og dessverre er ikke alle like bra. Det er viktig at råstoffene er av god kvalitet, og at sammensetningen er riktig i forhold til alder, størrelse aktivitetsnivå etc. Valper og unghunder har et annet behov enn voksne hunder, ikke minst fordi de er i vekst. Seniorhunder har også spesielle behov. Ved behandling av sykdom vil dyrlegen ofte sette hunden på diettfór som er spesiallaget for den aktuelle sykdommen. Man merker ofte sammenheng med fòr av dårlig kvalitet og hud/mage/tarmproblem.
Chihuahuaengler @ 2009 Copyright Inger Lise O Hansen
|
|
